Jeg blir så glad for ros! Jeg trenger ros. Jo mere ros jeg får, jo flinkere blir jeg, tror jeg. Det føles hvertfall sånn. Ros får meg til å ville yte enda bedre neste gang. Jeg får mye hyggelig tilbakemelding på jobb. Kunder som er fornøyde med det jeg har laget. Som skryter av det jeg holder på med bak disken. Som kjøper det jeg har skapt. Det er stas!
Jeg prøver å være bevisst å skryte av andre også, for det kan jo hende de synes det er like hyggelig som jeg synes...? Det trenger ikke være de store tinga som får fram de rosende komentarene heller. Har kunden min ei fin jakke eller en spesiell veske, sier jeg det til henne, og jeg har vel ikke opplevd at de ikke bli glad for komplimentet. Og i oppdragelsen av jentene prøver jeg å fokusere mer på det som er bra enn det som er negativt.
I bloggverdenen har jeg ikke den største selvtilliten. Jeg vet jo at jeg er en hverdagsblogger. Det er så mange nydelige blogger som har de mest perfekte bilder av de mest fantastiske interiørene. Der er ikke jeg, for å si det sånn... Vi bor i et hverdagshus med to viltre jenter og to voksne som heller ikke har støv på hjernen. Men jeg synes jo det er hyggelig her, og jeg synes vi har noen kule, morsomme og praktiske løsninger. Og jeg gjør morsomme bruktfunn. Og jeg liker jo slike innlegg hos andre, så jeg lar det stå til og viser fram. Jeg har ikke tid til å jobbe mye med bildene jeg legger ut, og jeg
bruker bare mitt lille kompaktkamera, selv om jeg jo har både
kompetansen og utstyret i hus. Men jeg vil ikke. Bloggene skal være et overskuddsfenomen, ikke nok en arbeidsoppgave som gir dårlig samvittighet. Jeg blogger når jeg har lyst og når jeg føler jeg har noe å vise fram eller fortelle. Bloggene er på en måte en dagbok. Og så er det det med denne rosen, da. Jeg blir så glad for hyggelige meldinger i kommentarfeltet! Det gir meg overskudd og lyst til å fortsette å legge ut små glimt fra mine kreative krumspring og små
hverdagsglimt.
Bloggingen er en direkte årsak til at jeg hoppet i det og opprettet en
Epla-butikk. Jeg lagde de første plakatene som julegaver til egne barn og mine tantebarn. Etterhvert fikk jeg bestillinger via bloggen og jeg ble oppfordret til å selge dem på Epla. Og da måtte jeg jo lage noen plakater til. Tenk hva ros utretter! (Til mandag kommer det en ny fargevariant av firkantplakatene i hus, og den dukker plutselig opp i
Eplabutikken.)
Jeg blir stolt og glad når noen synes det jeg har laget er fint. Jeg blir opprømt og rødmer litt når Benedicte i
Skolelyst fremhever min plakat som den fineste bokstavplakaten. Og se denne fine kommentaren hun fikk på innlegget fra Cecilie: "De er supre! Vi har begge to til vår nesten-treåring, og de har helt
klart bidratt til at han nå kan alfabetet utenat :-) Utrolig fine!"
Så stolt jeg blir! Mine plakater har fremmet lærelysten til en liten gutt!
Jeg oppfordrer alle til å spre ros og komplimenter i dag! :) Og jeg sender ut et hjerte med ros(er) til dere medbloggere som er så flinke til å spre komplimenter, ros og inspirasjon. Takk!
Pin It Now!